Mortons nevrom er en betegnelse på en tilstand der det er fortykkelse av en av de normale nervene som går ut til tærne. En slik nervefortykkelse kalles nevrom eller nerveknute. Denne fortykkelsen kan skyldes og utvikles gradvis ved stadig irritasjon og trykk mot nerven. Den fortykkede nerve/nerveknute vil da klemmes enda mer og gi opphav til smerter (ofte av brennende eller stikkende karakter) under forfot og frem i tærne. Forskning peker på at tilstanden kan henge sammen med bruk av dårlige sko og overbelastning av forfot. Det vanligste stedet hvor Mortons nevrom oppstår er mellom tåballene til tå nummer 3 og 4. Det kan også finnes mellom tåballene til tå nummer 2 og 3.
Mortons nevrom kan forekomme når nerven som går mellom metatarsalene i foten og ut til tærne blir utsatt for gjentatt og langvarig trykk og klem, noe som skaper irritasjon i nerven og utløser smerter. Over tid kan en slik irritasjon føre til at nervens polstring (myelin) danner en kul, også kalt nevrom, som igjen klemmer på nerven innenfor. Forskning har vist at de pasienter har en lav tverrbue, høy lengdebue eller bruker trange/høyhælte sko er ofte mer utsatt for å utvikle Mortons nevrom.
Typiske smerter som pasienter med Mortons nevrom beskriver er brennende smerter i fotsålen som kan stråle ut i tærne. Smertene kommer først ved gange eller når man tar på seg de skoene som er skyld i plagene. Noen klager over at de har følelsen av å gå med en krøllete sokk eller med en småstein i skoen. Senere i forløpet er smertene tilstede hele tiden, og de kan stråle oppover i benet (såkalt «Double crush syndrome») hvor en irritasjon av en nerve i mellom tærne kan begynne å sende smertesignaler tilbake oppover mot ankel, legg og kne. Pasienter som løper mye kan klage over nummenhet i de involverte tær eller smerter som øker med aktivitet, vanligvis lokalisert mellom 3. og 4. tå. Dersom du opplever noen av disse symptomene er det viktig at du får undersøkt dette raskt.
En kiropraktor vil i førsteomgang som primærkontakt i det norske helsevesen, diagnostisere gjennom en grundig undersøkelse. Behandlingen er ofte rettet mot mobilisering og manipulasjonsteknikker av fotens og ankelens ledd for å optimalisere bevegelse og funksjon, i samspill med bløtvevsbehandling i område. Kiropraktoren stiller diagnosen på grunnlag av en grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse. Ved å grundig undersøke om nerven er irritert kan trykk fra oversiden eller undersiden mellom beina i forfoten, utløses smerter. Det samme skjer dersom forfoten klemmes sammen fra side til side, eller ved å bøye tærne kraftig oppover. Dette kan av og til også utløse et «klikk» (Mulder’s tegn) som er spesifikt for Mortons nevrom. Dersom pasienten får dette undersøkt hos lege så det kan også settes lokalbedøvelse omkring nerven, diagnosen bekreftes ved at smertene midlertidig forsvinner. I enkelte tilfeller kan ultralyd- eller MR-undersøkelse kan bekrefte diagnosen, men disse undersøkelsene er vanligvis ikke påkrevd. Dersom pasienten må henvises til kirurgisk vurdering er det ofte ønskelig med MR-undersøkelse som bekrefter den eksakte lokasjonen til nevromet. Tilstanden bedrer seg vanligvis ganske raskt med behandling, og den lar seg helbrede.
Behandlingen er ofte rettet mot mobilisering og manipulasjonsteknikker av fotens og ankelens ledd for å optimalisere bevegelse og funksjon, i samspill med bløtvevsbehandling i område. Forskning har vist at konservativ behandling med fokus på å optimalisere bevegelse og funksjon i fotens og ankelens ledd kan føre til redusert smerter fra nevromet og en bedring hos pasienten.
Mortons nevrom bedrer seg vanligvis ganske raskt med konservativ behandling så prognosen anses som god. Skulle smertene fra nevromet ikke ha tilfredsstillende effekt av konservativ behandling vil pasienten kunne henvises til en vurdering for kirurgi. Kirurgiske inngrep for Mortons nevrom har også god prognose og en sjelden gang kan et nevrom har blitt fjernet ved kirurgi, vokse tilbake.