Overekstremiteter & underekstremiteter
Belastningsskader i overekstremitetene
Belastningsskader i overekstremitetene opptrer som smerter i forbindelse med skulder, albue og håndledd. Smertene er ofte et resultat av rask økning av kjent belastning, eller ved oppstart av uvant aktivitet, eksempelvis maling av hus. Likevel kan smertene også oppstå uten brå økning av belastning, et godt eksempel på dette er den kjente “musearmen” eller “tennisalbuen” som ofte opptrer hos kontorarbeidere.
Smerter i skulder
Belastningsskader i skulderen kan sjeldent knyttes til en spesifikk hendelse, men er ofte et resultat av ensidig bevegelse over tid. Innen idrett er kastidrettene mest utsatt, men for mannen i gata kan aktiviteter som maling av tak eller andre ensidige aktiviteter over skulderhøyde ofte være utløsende. Subakromialt smertesyndrom er den vanligste skulderplagen, og opptrer hyppigst i aldersgruppen 40 til 60 år (1). Diagnosen subakromialt smertesyndrom er en samlebetegnelse for skuldersmerter som kan knyttes til de leddnære strukturene i skulderleddet, eks. rotatormansjetten, bicepssenen og leddnære ligamenter (2). Begreper som også benyttes om plagen er: skulder impingementsyndrom, subakromialt impingementsyndrom, rotatormansjett-syndrom og rotatormansjett-tendinopati.
Pasientene beskriver ofte symptomer som smerte i og rundt skulderen, men smerter på utsiden av overarmen kan også forekomme. Smertene forverres ofte av aktivitet med armen hevet 60-120 grader ut fra kroppen, en såkalt smertebue, og ved bruk av armen over skulderhøyde (3). Smertene maskeres ofte ved aktivitet og når muskulaturen er varm, og øker etter endt aktivitet. Noen beskriver også nattsmerter og smerter i hvile.
Subakromialt smertesyndrom er en klinisk diagnose basert på smertehistorikk og en grundig undersøkelse. En grundig undersøkelse er nødvendig for å kunne avskrive evt. andre årsaker til skuldersmertene, eksempelvis artrose i skulderleddet, adhesiv kapsulitt (frossen skulder) eller symptomer fra nakke. Bildediagnostikk kan være nødvendig dersom det er mistanke om alvorlig sykdom eller skade, eller dersom plagen ikke responderer på ikke-kirurgisk behandling.
Faktorer som styrker mistanke om subakromialt smertesyndrom: alder mellom 35 og 65 år (1), ensformig arbeid, arbeid med hendene over skulderhøyde eller i posisjoner som avviker stort fra nøytralposisjon, tung fysisk arbeidsbelastning eller tunge løft og arbeid med vibrerende redskaper.
Det er godt dokumentert at behandling gjennom øvelser og aktivitet har god effekt på kort- og lang sikt (4). Nyere forskning antyder også at kirurgi ikke er mer effektivt en konservativ behandling (1). Manuell behandling i kombinasjon med tilpassede øvelser har vist signifikant effekt på smertereduksjon, og kan være aktuelt for pasienter med stor grad av spenning og smerte i tilgrensende muskulatur.
Smerter i albue
Belastningsskader i albuen er ofte knyttet til overbelastning av senefester i albuen, og karakteriseres av verkende smerte på innsiden og utsiden av albuen. Smertene kalles populært tennis- og golfalbue, men er ikke kun forbeholdt idrettsutøvere. Smertene er ofte et resultat av ensformige og repetitive bevegelser, og yrkesgrupper som håndverkere og kontorarbeidere er spesielt utsatt. Forekomsten av plagen øker ofte med økende alder, og opptrer hyppigst i aldersgruppen 35 til 60 år.
Ved tennisalbue sitter smertene på utsiden av albuen (lateral epikondylalgi eller lateral epikondylitt). Ved golfalbuen opptrer likende smerter på innsiden av albuen (medial epikondylalgi eller -epikondylitt).
Smertene opptrer ofte gradvis under og etter bruk av armen, og kan beskrives som verkende eller brennende. Sviende, prikkende og stikkende smerte beskrives også ved stor belastning av armen og hånd. Det kan ses nedsatt bevegelighet i albue og håndledd, med tilhørende smerte. Ved langvarig smerte kan det forekomme forandringer i senestrukturen, som gjør den mindre elastisk og sensitiv for smerte, dette øker risiko for gjentagende plager.
I akuttfasen er endring av belastningsmønster og tilstrekkelig restitusjon hensiktsmessig. Dersom smertene varer over flere uker anbefales det å oppsøke helsepersonell for tilrettelagte øvelser og rådgivning i forhold til ergonomiske tiltak og smertehåndtering. Øvelsesbehandling har påvist god effekt på kort- og lang sikt, samt fungere som et forebyggende tiltak for tilbakevendende smerte. Heavy Slow Resistance har påvist gode resultater ved behandling av albuesmerter, og innebærer gradvis økende belastning ved rolige og kontrollerte bevegelser. Manuell behandling benyttes for smertelindring som komplimenterende behandling til øvelser og variert aktivitet.
Senebennelse i tommel
De Quervains tendinitt, også kalt amme-tommel, er en av de vanligste senebetennelse i håndleddet. Langvarig og ensidig belastning fører til en betennelse i tommelens strekkesener, som gir smerte ved belastning av tommel og håndledd. Plagen opptrer hyppigere hos kvinner og menn, og er vanligst rundt 40 års alder, men opptrer også ved yngre aldersgrupper. Forekomsten av De Quarvains er noe økt ved svangerskap og under amming, derav navnet amme-tommel. Årsaken til økt forekomst under svangerskap og amming er sannsynlig forårsaket av hormonelle årsaker, og kan forklares ved økt væskeopphopning i kvinnens kropp. Hos ikke-ammende kvinner og menn skyldes plagen ofte overbelastning, og personer i manuelt arbeid er predisponert.
Smertene er ofte lokalt plassert på tommelsiden av håndleddet, i tilknytning til tommelens grunnledd. Hevelse i smerteområdet er også vanlig. Smertene forverres ofte ved bruk av tommelen, og kan beskrives som huggende og akutte.
Diagnosen settes basert på smertehistorikk og klinisk undersøkelse. Finkelsteins test kan avdekke plagen, og gjennomføres ved at tommelen plasseres inn under de fire andre fingrene og beveger håndleddet mot lille-finger siden. Smertene vil da ofte opptre lokalt i tommelen eller lengre opp i underarmen.
Ved smerter under svangerskap eller amming, vil smertene normalt vis bedres når svangerskapet er over og ammingen opphører. Avlastning vil være en viktig del av behandlingen, hvor det også benyttes støttebind. Avlastning over minimum 2-3 uker er ofte nødvendig. I denne perioden kan ergonomiske tiltak også komme godt med. Ved store smerter kan det benyttes NSAIDs (betennelsesdempende) i samråd med lege. Våre terapeuter kan også bidra med smertelindrende tiltak, og rådgivning i forhold til avlastning og øvelser.
Tiltak for forebygging av belastningsskader i overekstremitene
Det er sett gode resultater ved implementering av arbeidsplassbasert styrketreningsprogram for forebygging av belastningsplager i overekstremiteten. Treningsprogrammet bør være individuelt tilpasset og inneholde et begrenset antall øvelser, med dosering og progresjon tilpasset den enkelte.
I tillegg til forebyggende styrketrening anbefales det ergonomiske tiltak som tillater variasjon i arbeidsstilling og belastning; eks. tilgang til ulike data-mus, rullering av arbeidsoppgaver for håndverkere eller avsatt tid til korte pauser gjennom arbeidsdagen.
Ønsker du mer informasjon om behandling eller forebygging av belastningsplager, kontakt gjerne en av våre klinikker. Våre dyktige terapeuter kan bistå med behandling, forebyggende øvelser eller ergonomisk vurdering av arbeidsplassen.
Vanlige belastningsskader i underekstremitetene
Vanlige belastningsskader i underekstremitetene; kne, fot og hofte, oppstår som et resultat av indre og ytre faktorer. De indre faktorene kategoriseres som modifiserbare og ikke-modifiserbare årsaker. Modifiserbare årsaker til belastningsskader er muskelsvakhet, muskelstivhet, koordinasjon og teknikk. Ikke-modifiserbare årsaker er kjønn, alder, rase og anatomiske ulikheter i muskel- og skjelettsystemet. Ytre faktorer er treningsmengde, arbeidsstilling, utstyr (f.eks. joggesko eller kontorstol), hvilket underlag man trener/jobber på osv. Forebyggende strategier for belastningsskader er å identifisere hvilke indre og ytre faktorer som er årsaken til skaden, og justere de faktorene slik at kroppen fungerer og beveger på seg optimalt.
Smerter i kne
Patellofemoralt smertesyndrom er en av de mest hyppige belastningsskadene vi får i knærne. Ca. 25% av løpere opplever dette, og kvinner får denne typen av skade dobbelt så ofte som menn. Denne belastningsskaden er karakterisert av diffus smerte rundt eller under kneskålen. Smerten blir ofte tydelig i aktivitet, ved lenge stillesittende eller når man våkner på morgenen. De vanligste årsakene til patellofemoralt smertesyndrom er; anatomisk, hvordan skjelettet vårt er og biomekanikken i kne-leddet, overbelastning av muskel-skjelettsystemet i trening eller arbeid, og muskelsvakhet/stivhet. Risikofaktorer for denne type plage er ved rask økning av treningsmengde, løping på hardt underlag eller feil teknikk i styrketrening. Av alle pasienter som gjennomgår en personlig tilpasset rehabilitering, vil ca. 2/3 bli smertefrie. En personlig tilpasset rehabilitering inkluderer trening, manuelle teknikker fra våre behandlere, ergonomiske råd til arbeidsplassen og veiledning til aktivitets-spesifikk teknikk som for eksempel løpe- eller løfteteknikk.
Smerter i fot
Plantarfascitt er en svært vanlig belastningsskade i foten. Plantarfascien er en struktur på undersiden av foten og dens primære funksjon er å absorbere belastning til foten og sørge for optimal fot biomekanikk. Plantarfascitt er en betennelse på plantarfascien. Skaden forekommer i alle aldre, men oftest i middelaldrende mennesker (>40 år) og oftere kvinner enn menn. En slik skade er vanlig for idrettsutøvere (ca. 10% av alle løpere) og arbeidere i yrkesgrupper hvor man står eller går mye (f.eks. militære). Smerten forekommer på undersiden av foten, oftest ved hælen. Smerten er ofte tydelig på morgenen, når man har stått/ gått lenge eller når man går barbeint på hardt underlag. Ca. 90% av pasienter vil bli smertefrie i løpet av 6 måneder med konservativ behandling. Rehabilitering for plantarfascitt består primært av trening, manuelle teknikker fra våre behandlere, ergonomiske råd til arbeidsplassen og veiledning til aktivitets-spesifikk teknikk. Andre behandlingsstrategier inkluderer tilpassede fotsåler eller betennelsesdempende medisin (NSAID’s).
Smerter i hofte
Gluteal tendinopati er en vanlig belastningsskade i hoften. Begrepet «tendinopati» beskriver variasjoner av smertefulle tilstander som forekommer i og rundt senevev, relatert til ulike former for overbelastning. Tendinopati er ofte i forbindelse med en minimal betennelse. Skaden er vanligst for kvinner (ca. 25% over 50 år) og idrettsutøvere. Smerten føles på utsiden av hoften, og blir provosert under aktivitet eller sideliggende på hoften. Risikofaktorer for belastningsskade i hoften inkluderer en rask økning i treningsmengde, løping, lange gåturer, historie med korsryggsmerter og feil teknikk ved styrketrening. De vanligste årsakene til gluteal tendinopati er belastning via trening eller arbeid, og av anatomiske grunner. En anatomisk årsak som gjør at kvinner får denne form for belastningsskade hyppigere enn menn, er vinkelen på hoften og hoftebredde. Våre behandlere tilpasser en personlig rehabiliteringsstrategi med både trening og manuelle teknikker, samt identifiserer den underliggende årsaken til skaden.
Har du spørsmål i forhold til belastningsplager eller ønsker du mer informasjon om behandling? Les mer om våre fysioterapeuter, eller kontakt gjerne en av våre klinikker.
